Det er ferie tid og vi har startet med valg av hytte og leverandør. Har sikkert bestilt kataloger fra de fleste hytte leverandørene i det ganske land. Så på torsdag var vi i vårt første hytteleverandørmøte. Da var vi på besøk hos Rindalshytter i Rindal. De er en av de nærmeste hytteleverandørene og det hadde vært fint å få brukt det lokale næringslivet. I tillegg så har de noen veldig spennende moderne hytter som fascinerer meg.
Først litt om vår hyttedrøm. Sånn som jeg husker det, muligens Jens har sine innsigelser, men historien blir som følger. Vi var på ferietur i 2008 i Å i Lofoten, og da så tilbrakte vi ei natt i ei rorbu. «Perbu» het den noe som i seg selv var komisk nok for min humor, da faren min heter Per Arne. Den hadde kun et soverom, bad, hems og en stue/kjøkken i ett og med utsikt mot havet. I tillegg var det stor veranda ute og sitteplasser. Der og da, var vi veldig sikker på at det var iallefall sjø hytte, vi skulle ha. Og det at det skulle være lite og enkelt og rydde/vaske/vedlikeholde.
Så da jeg så Småhus hos Rindalshytter for første gang, så dannet mitt første bilde seg om egen hytte. De lå der så fint ved vannet. I tillegg var de laget for å utvide til tun og jeg fikk mer trua på at vi kunne starte hyttelivet før fylte 50. I mellomtiden fra vår rorbuferie i Lofoten så hadde vi kommet mer og mer til at det var drømmen om hytte på fjellet som var tingen. Vi blir veldig fengslet av høye fjell og stillhet begge to. Så da startet leitingen etter tomt. Kikket på tomter både ved sjø og fjell, men etter flere turer i Resdalen på familiehytten til Jens så ble vi bare mer og mer fjell frelst. Jeg med min hundeinteresse og Jens med sin jaktinteresse, da var vell ganske innlysende egentlig. Vi har i tre år på rad feiret romjul og nyttår i Resdalen og vi ble bare mer og mer knyttet til dalen.
Så vinteren/våren 2012 så var vi å kikket på tre hytte områder i Resdalen. Reslia som er ett eldre hyttefelt. Flott utsikt mot Trollheimen med vei helt frem og strøm, og i flott påske vær og klar vær så var vi nesten solgt. Videre gikk ferden ned mot Resvatnet og Resvatnet hyttegrend, som er et helt nytt felt. Flott å se mot vannet og her var det også kjøring til hytta, kloakk og strøm. Fortsatt var Reslia favoritt, da det å se de store fjellene i Trollheimen er noe vi gjerne ønsket oss. Etter Resvatnet spurte jeg Jens om vi ikke bare skulle drite i å gå til Mausetrahyttefelt. Det var i nærheten av familiehytta så vi følte vi kjente området og vi var veldig usikre på om vi egentlig ville ha hytte i nærheten av den. Så sa Jens at når vi først var der så måtte vi jo ta en tur oppom. Vi spente skia på og gikk turen oppover den vanlige vinterruta. Den turen var helt annerledes enn hva den tidligere hadde vært, da vi bare skulle på Kvila som familiehytta heter. Når veien skilte seg fra det Mausætrahyttefelt og hvor Kvila ligger så fikk vi øynene opp for terrenget og utsikten dette feltet har. Kvila ligger på andre siden av elva Ela og har utsikt mot Resfjellet. Noe som jeg synes er veldig praktfullt og vakkert, om jeg skal legge til ekstra mye på adjektiv fronten. Mens vi går oppover det som mer blir nedenfor foten av Resfjellet så oppdager vi utsikten til Trollheimen. Man ser både Trollhetta og Rinhatten. Det var jammen en aha opplevelse, og vi gikk etter kartet vi hadde mottatt av grunneier og fant punktene vi trodde tomtene lå.
Selv om vi også syntes man hadde Trollheimen nærmere innpå seg i Reslia så tror jeg vi ble litt bergtatt av at vi hadde samme mulighet i Eldalen. Vi har hele tiden blitt mer og mer glad i området etter hvert som vi har besøkt Kvila. I tillegg så ligger det nok litt det der med at man føler trygghet ved det kjente. Så vi måtte gå flere runder med oss selv hva vi ønsket av komfort. Da det er vinterparkering og sommer vei. Det vi kom fram til at ved å bo så tett som vi gjør på Risvollan, så er behovet større for stillhet, innsyn og følelsen av å nesten være helt alene i verden, viktigere enn å ha det lettvint i forhold til kjøring og do komfort.
Så tilbake til valg av hytte. Småhus der har jeg hengt meg opp i at det første huset som ikke har sal tak er det som gir best lys og utsikt. Så det falt bare ut da jeg leste reguleringsplanen. Så inntil videre så vurderer vi disse hyttene hos Rindalshytter:
Lysthus 64 
Retro 50
Lindesnes
På denne så vil vi gjøre justeringer med vanlig kledning ved møne på utstikkeren også flytte overbygge til front. Det som var fint var at det var veldig fleksibelt i forhold til endringer. Dog gjør det ikke valget av leverandør lettere. Vi skal i møte også med Ranahytta over helgen, og jeg var jo i fyr og flamme etter møte hos Rindalshytter. Vi fikk omvisning i Lysthus 106, og jeg var jo klar til bygging. Heldigvis så er vi to om dette og Jens holder igjen slik at vi får tenkt oss godt om. Skal jo tross alt leve med denne hytta i noen år forhåpentligvis resten av livet.
Det vi ønsker oss er mye utsyn for å kunne nyte utsikt en.To soverom, ett stort nok for dobbelseng hvor man kan gå rundt sengen og ett med familiekøye. I tillegg en hems ikke nødvendigvis stå høyde, men mulighet for ekstra gjester. Et kjøkken med kjøkkenbenk med oppbevaring og høyere sittekomfort. Også plass til godstoler, hvor nok en gang utsikten skal nytes. Så får man se hvor mye man må rikke på kravene i valgene skvale. Uansett så har vi startet prosessen og i tillegg skal vi på visningshytten til Rindalshytter på Hafjell og på Hellerudsletta hvor det er Nordens største hytteutstilling. Både for inspirasjonen sin del, men også for å få sett hva vi vil ha og ikke. Forhåpentligvis blir vi smartere av det.
Da avslutter jeg for å gjøre hytteting (les: slapp av i godstolen med rødvin)
-N-
Skjølberg bygger hytte 