Og nå teller familien tre medlemmer utenom de firbente! Even kom til på en tirsdag, og tirsdagen etter, hadde han sin fjelldebut. Vi måtte teste om mor og barn fikk til å være med, før helikopterfrakten kom på fredag og jeg hadde lite lyst til å sitte igjen i byen. Så siden Jens hadde permisjon, fikk vi en flott dag i fjellet. Even ble båret i en Ergobaby med spedbarns innlegg, og sov seg stort sett igjennom hele oppholdet.
Det var rimelig magisk å gå opp myra og vite at nå starter den virkelige jobben med det innvendige arbeidet. Det vi har gjort tidligere er jo bokstavelig talt sunket i jorden. Vi hadde kjempe vær, 16 grader, vindstille og delvis sol. En skikkelig deilig høstdag!
Vi var knall fornøyd med dagen, og så flott at jeg og Even også kan være med. Jeg har løfte forbud i seks uker, så det blir ikke veldig mye jobbing for min del. Bare deilig å slippe og være igjen i byen. Så på fredagen ble det helikoptertransport av det innvendige materialet. Kun 8 hiv denne gangen. Vi hadde egentlig tenkt å få med materialet til platting, fliser til bad og ovnen, men kapasiteten vår ble for liten til å få gjort noe med det. Vi er jo i ammetåka hele gjengen, så at vi faktisk ikke har glemt noe essensielt er jo en bragd i seg selv. Vi får løse det med scooter når snøen kommer. Jeg kjenner at siden dette året ble mer enn bare hyttebygging, les: baby, så har stressnivået lagt seg til ett minimum, og at det meste ordner seg til slutt, uansett om det tar tid. Vi fikk hjelp av søsteren til Jens og mora min. Så på fredag fikk vi inn isolasjon og gulv inn i hytta for lagring.
På lørdag kom pappa og familien Huse for å fortsette med å få inn materialet. I tillegg fikk vi limt og spikret på «totomto» på gulvåsene, som var fri for material. Det er nå ganske fult i hytta, men hovedsaken var å få det inn under tak, så må vi bare bruke litt tid på å flytte rundt på ting. Været var fint, men det kom noe regnbygger på slutten av dagen. I tillegg var vi så heldig å få oppover vogn og voksipose til Even, takk seg til gode venner som deler 🙂
Søndagen startet tidlig, da naboen vår, Bergum, fra byen kom for å hjelpe Jens. Pappa kom også, og de fikk isolert vegger på gjesterom/stuedel og i tillegg en del av gulvet. Jeg brukte tiden på å fundere på hvordan jeg skal løse beising av panelet. Jeg viste at jeg kom til å angre for at vi ikke bestilte ferdig beiset veggpanel, men når man ikke får bestemt seg for farge, så blir det sånn. Jeg trenger et slags stativ som kan holde opp planken mens den tørker. I tillegg bør jeg få flest mulig plank på stativet, for det er jo ikke selve beise jobben som tar tiden. Det er jo ventingen på at det skal tørke. Bergumen kom med en ide, og det var å ta utgangspunktet i trallene på OBS Bygg, så jeg kommer til å lage noe lignende med hjelp av noen paller. Skal fortsette jobben med dette til helgen igjen.
Så etter endt helg så var vi rimelig fornøyd med fremgangen. Selv om byggherren, les: Jens, sier at det er veeeeeeldig mye jobb igjen, så stiller Fruen i hus seg, meget positiv og naiv, og sier at dette kommer til å gå strålende og ganske fort! Uvitenhet er en fin ting 🙂 Med tanke på at i fjor stod vi på denne tiden av året, kun med innkjøpt tomt og signert kontrakt med Rindalshytter, så har vi jo kommet godt på vei. Dessuten så vil sikkert selve hytteprosjektet være et evighetsprosjekt uansett, så det tar vell den tiden det tar.
Bergumen hadde med seg sitt nye HD kamera, så låner noen bilder av han, hvor detaljene på hytta vises bedre enn med mobilkamera.
Sist, men ikke minst verdens mest tålmodige hunder, skal også ha skryt for å være med uansett vær og vind, de gjør dagene gladere, da de verken bryr seg om isolasjon eller øvrige problemer!